Incest.

Jeg har aldri vært god på å fortelle om mine vonde erfaringer. Noe av det jeg hater mest er når jeg må fortelle noe alvorlig om meg selv. Kanskje det er fordi folk har en tendens til å åpne seg til meg latterlig fort. Ikke at jeg ikke setter pris på det, men jeg klarer det bare ikke selv. Og når jeg først forteller om noe, så forteller jeg om det på en slik måte at det virker om om det ikke bryr meg. Men det gjør det, mye av det preger meg fortsatt.

Fra jeg var 12 til jeg var 14 var jeg sikker på at jeg ikke hadde følelser. Jeg følte ingen ting. Moren min og jeg flyttet til han som var stefaren min da jeg skulle begynne i 4. klasse. Det gikk i og for seg greit, dattera hans var like gammel som meg og jeg skulle begynne i samme klasse som henne. Men stefaren min var ikke akkurat slik en stefar skal være.

Det begynte med småtulling og slikt, men etterhvert gikk det inn på meg. Har blitt mye mobbet på skolen, og jeg var veldig usikker på meg selv, siden jeg var ekstremt tidlig ute i puberteten. Det gikk over til at han begynte å slå meg i bakhodet for å underholde dattera si. Da jeg ba ham om å slutte, gliste han og sa "men det blir jo så fint ekko!"

Etterhvert ble det verre. Jeg hadde akkurat fylt 11 år, men fysisk (og litt psykisk) så jeg ut som en 13-åring. Siden jeg har prøvd å fortrenge det her, så blir det nok noen hull i det jeg skal fortelle.

Det var en kveld jeg var forkjølet, mamma var på besøk hos en venninne(eller elsker, hvem faen vet), dattera hans var på fotballtrening og jeg lå i senga mi og så på tv. Jeg hørte at han kom opp, og at han åpnet døren. Jeg ble irritert, for jeg liker å være i fred når jeg er sjuk. Han spurte om jeg ville ha cola, og nikket mot et glass han hadde i hånden. Jeg ble overrasket og svarte at ja, det hadde vært fint, mens jeg dro dyna tettere rundt meg fordi jeg bare hadde på meg t-skjorte og truse, og siden han akkurat hadde vært i dusjen så var han i badekåpe, noe han ofte gikk med.

Han kom inn med colaen og satte seg på sengekanten min. Lurte på hvordan det gikk på skolen, om vennene mine, osv. Jeg slappet av litt mer, og følte meg ganske trygg. Helt til han tok et hardt tak i armen min og sa veldig klart "Jeg skal gjøre deg til en voksen kvinne. Du skal holde kjeft!" Akkurat i øyeblikket var jeg i sjokk, og klarte ikke å si et ord. Han holdt håndleddene mine fast med en hånd og holdt meg over munnen med den andre. Og han var faen så tung! Jeg husker at jeg gråt og prøvde å skrike mens han dro ned trusa mi og presset seg inn i meg. Det kjentes ut som om jeg ble revet opp innvendig, og det føltes som om det varte i en evighet. Da han endelig var ferdig lå jeg bare som et slakt på senga. Før han gikk ut, sa han "Du skal faen ikke si et ord til noen! Hvis du gjør det, så skal jeg drepe deg!" Så smalt han igjen døra og gikk ned.

Dette skjedde gjentatte ganger. Jeg kunne ikke gjøre noe. Hallo, jeg var 11 år! Det hjalp heller ikke at moren min ikke er helt stabil. Jeg har holdt kjeft om dette. Helt til nå. Vet ikke helt om jeg tør å publisere det her. Dette er en av mine mørkeste hemmeligheter, som jeg har holdt på i mange år. Prøvde å snakke med kjæresten min om det, men han ville ikke høre. Fordi han blir så sint. På en måte så er det jo fint at han blir sint fordi noen har gjort noe sånt mot meg, men.. Det hadde vært fint om han kunne høre etter når jeg vil få en tung bør vekk fra skuldrene mine og endelig snakke om det til noen jeg stoler på.

Herregud, det her ble et skikkelig sippe-innlegg. Jeg vil bare at dere skal vite at jeg har det bra nå. Veldig bra. Jeg har et normalt forhold til sex, men jeg sliter litt med å forholde meg til moren min sine menn. Helst vil jeg ikke møte dem i det hele tatt.

Uansett, så er jeg glad nå. Jeg vet at jeg har følelser, og jeg er glad for å vite at jeg antakelig aldri kommer til å være så langt nede som jeg var i 11 til 14-15 års alderen.

- Marie