Jeg er heldig i grunn.

Jeg er en heldig person. Jeg har egentlig lite med "tenåringsproblemer" og slike ting. Jeg har gode venner og det er ingen bitching mellom meg og venner eller mellom vennene mine. Dette kan jo så klart ha noe med at mange av vennene mine er av mannkjønn eller litt like meg: At de ikke orker, at de ikke gidder eller at de ser på det som unødvendig og dumt. Jeg bor i et trygt og godt hjem nå og blir skjemt bort med kaker og annet mums (rart jeg ikke er 100 kilo alt) og jeg og kjæresten min har det bra med unntak av at han er sliten om dagen. Så whininga mi gjelder som oftest at jeg er kåt på pikk og ikke får det. Jeg har frie tøyler og gjør som oftest det jeg vil. Det eneste jeg ikke får lov til er å drikke alkohol, men om jeg gjør det så skjer det i små mengder hvis vi ser bort i fra to episoder for snart et og et halvt år siden.Båtkjøring i fylla er aldri smart. hadde heldigvis edrue, gode venner som stjal daumannen min og taua meg hjem. fylla med mennesker du har kjent en uke er heller ikke smart.
Jeg tror jeg har funnet meg selv på en måte. Jeg har innsett at jeg er den jeg er og folk får bare godta meg. Det er ikke farlig å ta kontakt med mennesker som er totalt fremmede for meg og selv om jeg av og til tror det så har faktisk mange folk ingenting i mot å prate med meg. Jeg er lav og har reserver i tilfelle nuke og jeg er den eneste som utrolig nok ikke dør. Jeg er ikke feit, men jeg er litt lubben. Er du heldig finner du den kjæresten som liker deg for akkurat den du er. Uansett om du går opp eller ned 5 kilo i løpet av forholdet. En slik en kjæreste har jeg. Og det er også en av tingene som gjør meg til en heldig person. En annen ting som gjør meg til en heldig person er at jeg har Marie. Jeg tror ikke det finnes den jenta som kan får meg på bedre humør på en ræva dag en Marie. Det er umulig å ikke gråte av latter når vi først setter i gang med planene våre om verdensherredømme eller rett og slett hva som popper opp i hjernene våre. Jeg savner litt å ha henne som nabo. Savner turene med henne og hunden hennes, men trøster meg med at vi fortsatt er venner og at hun trives mye bedre der hun bor nå. Halo. Hun får ferdig frokost hver dag! Selv ikke min pappa orker å stå opp klokka seks for å lage frokost til meg. (skjønner han forresten godt)
Jeg er en heldig person fordi akkurat nå er det største problemet mitt at MCR konserten som jeg skal være med  lillesøster på er akkurat på den dagen vi skal på overnattingstur til Trysil med klassen.

 (putta inn et bilde her jeg, så ble det litt mer spennende)

 

Jeg har ikke alltid hatt det så bra i hverdagen. Noe er min skyld, noe er mamma sin skyld og noe er rett og slett bare dårlig valg av venner. Jeg husker da mamma kasta meg ut. Hu rett og slett heiv alt jeg hadde og eide i søppelsekker og dumpa meg og eiendeler hos pappa som jeg hele mitt liv har fått inn at er den største drittsekken på jord. Jeg sverget den dagen på at jeg skulle tilbake. Jeg skulle tilbake til mamma. Hun fikk ikke lov til å rive meg opp med roten slik. Hun fikk ikke lov til å tråkke på meg og hive meg ut bare fordi jeg konstanterte fakta og ikke klarte matteleksene mine. Nå i senere tid har jeg takket mamma for at hun kastet meg ut. Det er det beste som har skjedd meg noen gang. Jeg traff Marie, jeg traff kjæresten min, jeg traff alle de gode vennene jeg har her nå. Og helt ærlig er de de beste vennene jeg noen gang har hatt. Jeg føler meg så fri med vennene mine. Jeg trenger ikke late som og jeg blir ikke pirka og hakka på bare fordi jeg har forskjellige meninger en dem. Jeg er en heldig person for jeg har alt jeg noen sinne kunne ønske meg som en 16 åring.

Istedet for random fact vil jeg komme med litt kliss. Jeg er i stemning for det akkurat nå.
Dagens kliss: Sett pris på de små tingene, da virker de store så utrolig mye bedre.
- Hanna