onsdag 30. mars 2011

Blerh

Jeg er trøtt.. Her har dere bilder av en død kalv og et sett med sykeligt lange marsvintenner. Enjoy. (ja jeg har tatt bildene selv)

Ps: Peiko (marsvinet mitt) Rullet nettop av meg. Og han gjesper minst like mye som meg. Jeg har funnet meg en sjelevenn!


















- Hanna

Random utbrudd: JEG MANGLET 2 KRONER PÅ EN SNUSBOKS I STA!! OG JEG ER TOM FOR SNUS.

tirsdag 29. mars 2011

Det begynner å bli bra når..

Faren til kameraten/naboen til typen din veit om historier om familien din.
Jeg kommer fra en slekt med sterke folk. Bjønnsterke for å være eksakt.
Det er kult å vite at farfaren din, som nå er spak og har dødsangt og lider av depresjon før i tiden kunne løfte en 240 kilo tung dings opp på ei kjerre. Det er også kult å vite at oldefaren din eller en eller annen utti slekta di har holdt en bjørn fast rundt et tre over labbene, og etterpå sa "Neh, han var ikke så sterk, men han klora noe jævlig!". Faren min er også jævla sterk, for han har jobbet med å bære ting hele livet. Nå er han uføretrygd på 100% pga. slitasje i skuldrene. Jeg er ganske sterk selv, bare jeg blir sint nok.


Men det er jo litt sært også. Når typen din, kameraten hans og faren til kameraten sitter og diskuterer sånne strongman-konkurranser, også begynner faren å bable om de episodene der. Typen min visste jo om det, for jeg har fortalt ham om det. Men det er jo slekta mi. Jeg mener, han faren kjenner jo ikke slekta mi. Og han fikk vite det av noen i slekta si.. I guess sånne historier bare blir viden kjent. Eller så lever vi bare i en veldig liten verden. Artig.


Nå skal jeg se på løvenes konge. Jeg hadde vondt i hodet så jeg dro ikke på skolen i dag. Nå har jeg 15 dager tilsammen i første og andre termin. Burde kanskje finne opp noe som gir meg bedre immunforsvar. Kanskje jeg skal bli halvt hai eller alligator. OHYES, der har vi det!

Sjallabais!

- Marie

mandag 28. mars 2011

Skole, skole og.. tannlege?!

Hei og hopp, nå er det lenge siden vi har oppdatert! Hvertfall jeg.

På onsdag for snart to uker siden så var jeg hos tannlegen. Jeg har aldri lidd av tannlegeskrekk så jeg slapp den biten. Men, den røngten DRITEN de stapper inn i kjeften din, har jeg alltid vært en smule redd for. Heldigvis gikk det fint! Selv om det var en tannlegestudent som viste seg å være gift med den eldste sønnen til han som var gift med tante før, og som er faren til den ene fetteren min.
Nå sitter jeg altså med musikk på høyt volum, tyskbøker, cola, lakris og snus foran meg. Jeg fant også igjen brillene mine etter at jeg fikk rydda på rommet mitt. Så nå ser jeg faktisk litt bedre.


I helga hadde jeg det fint. Hvertfall fra lørdag til søndag. På fredag var jeg forbanna og hadde vondt i hodet. Hvorfor spør du?
Det begynte på torsdag. Jeg sendte melding til typen og spurte om han skulle på klubben. Nei, det skulle han ikke, for faren hans dro akkurat på hyttetur. Jeg svarte at vi kunne hente ham. Han svarte med at han var alene i helgen, så jeg kunne komme en tur da. Her er problemet: Jeg skulle til dala på filmmaraton. Jeg svarte at jeg helst ville se ham den dagen, siden jeg skulle til dala i helga. Så sa jeg at jeg kunne droppe dala, for det er tross alt lenge siden vi har hatt en helg alene sammen. Han svarte at han ville bli med på klubben likevel. Double-win for me! Eller ikke.
Da fredagen kom nemlig, sendte jeg en melding og spurte når jeg kunne komme over. Ikkenoe svar. Jeg sendte en melding til omtrent en time etterpå med "Uuuumm, hello?" hvorpå han svarte: "Så ikke meldinga før nå. Jeg og kompis laner. Sorry. Trodde du var i dala." Jeg bare WHAAAT. Dere som ikke vet hva lan er, så er det folk som gamer hele natta, gjerne helger i strekk. Fra mitt synspunkt var dette urettferdig, jeg hadde jo droppet filmmaraton og kjøpt vanillacoke og te! Jeg liker ikke te! Så etter at jeg hadde mast og bært meg og fått ut en del frustrasjon (med oppbyggende migrene på høygir), gikk han (hissig) med på å avslutte lanet på lørdagen så jeg kunne komme over.


And I'm telling ya'll: It was worth it.

Skal forresten til tannlegen igjen førstkommende onsdag. De skal lakkere tenna mine. HAHA.




Sov godt, små barn.



Hva har du gjort i helgen? Har du mye lekser? Og har du tannlegeskrekk?

Marie.

torsdag 17. mars 2011

Holy motherfucker.

I dag har jeg sovet hele dagen. Deilig at fridager faktisk faller på ganske passende dager av og til.

I går troppet jeg, lillesøster og ei tidligere nettvenninne av meg opp forran Oslo spektrum for å se My Chemical Romance. Mine første tanker da jeg fant min rosahårede veninne midt i køen var " Herrejesus! Hvem vil ha så jævlig mange farger på håret sitt!?" Jeg vedder en snus på at hadde samtlige av de som sto der gått i ring rundt marie hadde hun fått traumer. Fant nemlig en kar som hadde den delikate blandingen av halvutgått rød, grønn, knæsj blå, neon gult og svart hår. Han bak meg var en av de menneskelige sjiraffene og heldigvis for meg og min kjedsomhet hadde han mange gode på lager. "Hvis alle her som har farget håret går i ring rundt en med epilepsi hadde han fått anfall til de grader" Høres kanskje ikke så bra ut nå, men jeg pissa nesten på meg av latter og high fiva han.

Etter to timer i dongeri bukse, tynne sko, tynn jakke og tynn genser ble klokka endelig halv sju. Alt gikk så sakte og alle skulle kropsvisiteres og bippes inn så det tok en halvtime før vi faktisk kunne kauke at man ikke hadde neglesprett alikevel, men at storetå blemma mi var i god behold.

Jeg er ikke en typisk "emo", jeg har ikke svarte klær på meg hele tiden hvis du ser bort i fra de deilige hettegenserene mine, jeg er ikke blodfan, inntil for en uke siden hadde jeg ikke hørt et kvekk av de på over et år og sist de var i norge klagde alle på at de sugde balle live. du spør meg hvorfor jeg gadd å gå?

My Chemical Romance var det første jeg hørte på som hadde litt fart og trommer i seg. MCR var mitt første møte med rock hvis du ser bort i fra Metallica låtene lærern min spilte hele tiden for å underholde seg selv. For noen år siden var faktisk musikken deres en grunn til å gå på skolen, en grunn for å kunne klare alt. Musikken dems var det jeg hadde når mamma tok pc, mobil, bøker, strikketøy og kortstokk fra meg som straff for at jeg ikke gjorde norskleksa mi. Eller som straff for at jeg ikke orket å legge meg halv ni hver kveld. 

Derfor dro jeg. Og jeg angrer ikke. Oppvarmingsbandet sugde, jeg måtte vente to timer ute og to timer inne for å i det hele tatt få et glimt av de, folk falt som fluer rundt meg og jeg var konstant redd for å bli den neste, noen JÆVLA IDIOTER FLØY RUNDT OG DYTTA FOLK OG PRESSA SEG FRAM FOR Å LAGE KVALM. I store bokstaver fordi jeg hater å stå tett og jeg hater når noen bare MÅ presse seg fram, hoppe på folk og rope "yalla yalla". Etter masse venting ble vi ganske tørste. lillesøster hadde pressa seg helt frem med emovennene sine og masse folk hun hadde snakka litt med på nett. Regna med at hun ikke kunne bli voldtatt og drept midt i et folkehav av folk som var der for musikk. Jeg pressa meg bakover til serveringen. Helt bakerst var det faktisk god plass og selv jeg, som er 150 så scena perfekt! jeg så bare en hårtust av han ene gitaristen i oppvarmingsbandet når jeg sto midt i. Jeg løp tilbake i menneskehavet og henta veninna mi og pappaen hennes. Alle ble enige i at jeg er verdens mest geniale person før vi gikk uten å måtte presse oss frem for å kjøpe sykelig etterlengtet brus.

Når MCR faktisk begynte å spille. Gjett hvor jeg var? Åja. Du gjetter kanskje riktig. Jeg var på dass.
Det tok sånn ca 5 sanger fra det nye albumet jeg aldri har hørt før før jeg ble i skikkelig godt sig da de spilte noen av de gode gamle. Noen som så to sprettballer med rødt og rosa hår?

Jeg må bare si at om de sugde noe jævlig i 2007 så har de forbedra seg sick mye siden da. Utrolig bra at de prata litt til oss innimellom, veiva med det norske flagget, dro på seg vikinghatter i tøy med norskeflagg på og rocka videre. I tilleg så sang de bra og! Ikke bare brølte i vei som han duden i oppvarmingsbandet.

For å si det slik: Money well spent. Til tross for auau i rygg, bein og ja. + sjukelig ninja krampe som rammet begge leggene mine etter en halvtime i bil på vei hjem. Har aldri hatt mer lyst til å dø. Tannlege er bare myggstikk i forhold!

Noen bilder jeg eller veninne tok under konserten vi tok så mange om hverandre at jeg ikke aner hvem som har tatt hva. :b



- Hanna

mandag 14. mars 2011

Stolt som bare det!

Heisann! I dag har jeg klart noe som gjør meg utrolig stolt over meg selv. Jeg har vært hos tannlegen for å bytte fylling! Alene! Jeg har tatt sprøyte som gjorde dritvondt uten å bite, sparke eller felle en eneste tåre. Den tåren kom da jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne bore mer uten bedøvelse. Vi gjorde en deal om at jeg kunne hyle så mye jeg ville bare jeg holdt alt anna en stemmebåndene helt i ro. At hu ikke fikk bakoversveis forundrer meg. " HEEEEEEW! HEEEEEIIIÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆW" "KHÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ" "Heffheff?" Og når hun endelig var ferdig og dro ut sprøyta... trøkte hu den inn igjen. Boring etter det gikk greit. Flink assistent sørget for at jeg ikke druknet med den sugeslangen sin. En time og et kvarter etterpå har jeg ikke lenger en hallveis grå tann, men en hvit tann med en liten blank, metallting i midten. Den kommer jeg til å slite vekk i løpet av tre år.





Jeg trodde jeg var så heldig at jeg slapp skolen og fikk dra hjem siden halve ansiktet og øret mitt var bedøvd, men neida. Alt jeg hadde med var strikketøy så jau. Klokka halv tre, altså tre og en halv time etter sprøyte gikk bedøvelsen ut. Og det føltes som om jeg tygde sølvpapir. Venstresiden av kjeven er helt mongo og høyresiden er fucka fordi jeg brant av meg masse skinn på smelta sjokolade så i dag har maten min bestått av yoghurt og lunken tomatsuppe med ihjæl kokt makaroni.

Jeg hadde store planer om å stikke over til kjæresten for masse pusekos og knulling, men han har klart å få en liten sprekk i forhuden som gjør møkkvondt så null knull på meg. Egentlig syns jeg mest synd i han da det antagelig er enda vondere en tanna mi er nå.

Så nå ligger jeg her og venter på at to stk paracet skal funke så jeg får sove. I mellomtiden loker jeg på Finn.no etter den perfekte hunden jeg ikke kan kjøpe før jeg flytter ut og får meg jobb og livsstil til hund.



















Jeg har innsett at en staffordshire bull terrier blir for mye for meg. Jeg kommer aldri til å ha en livsstil hvor jeg kan gi en slik hund et optimalt liv. Derfor har jeg bestemt meg for å titte litt på de mindre og i noen tilfeller mindre fysisk krevende selskapshunder. Chinese Crested har jeg undersøkt en del på. Det ser ut til at den passer meg yppelig. Om jeg vil ha en naken eller en powderpuff (som er chinese crested med pels) vet jeg ikke helt enda. De nakne har sin sjarm som jeg har blitt fanget av, men powderpuffene har mye mindre medisinske feil. Og den trenger heller ikke solkrem eller mye klær.

Jaja. Den tid den glede eller sorg. :)

- Hanna

fredag 11. mars 2011

You say whaaat?





































Jeg stirra lenge på dette bildet og trodde begge var hunder! lol.




















Du trenger ikke omsorg du, på samme måte som de gjør.

Vi sitter ved bordet som normalt. Klokka er fem, stedet er UK (Ungdomskontakten), spillet er vri åtter. Vi er tildelt en kortstokk siden de syns synd i oss. Det lukter sterkt av nystekte brownies, men det er ingen ting til oss. Inne på det andre rommet sitter det tre jenter. Alle har lysebrun hud, mørkt hår og intense brune øyne. Alle går på skole, har venner, blir ikke mobbet, familien har en normal inntekt og foreldrene er født i norge. Dette er ikke flyktninger barn. Dette er helt normale mennesker med et normalt liv. Jeg vet det, fordi jeg kjenner dem. Jeg har betraktet dem over tid. Nærmest spionert på dem for å finne ut hva det er som gjør de til dronninger i sofarommet på UK.

Den såkalte jentegruppa har sin samling i sofarommet igjen. Som vanlig blir det servert is og brownies uten at vi "utenforstående" får mer en bare lukta som slår oss i trynet. Jeg bryr meg ikke, jeg kan lage brownies selv, men jeg ser at den lille gutten på 13 som også sitter ved boret får et merkelig utrykk. Jeg vet ikke hvem han er eller hvor han kommer fra. Det eneste jeg vet er at vi har samme tanke " Hvorfor får ikke vi være med? jeg trodde dette var et sted for felleskap?" "Hvorfor har dere henta inn en tv for at tre mennesker skal få se en film? helt alene? hvorfor må folk flytte seg fra sin vanlige røykeplass bare fordi det er en glassdør inn til det hellige sofarommet?"

Jeg spør en av de ansatte hvorfor det er slik. Han forklarer meg at alle sliter med noe og at disse jentene har blitt oppdaget og dermed fått hjelp. Jeg svarer at jeg ikke skjønner hvordan kake, is, tv, total isolering fra andre ungdommer og selvlagde titler som " dronninger av sofarommet" kan hjelpe på noe som helst. Jeg fyker også ut med at jeg ikke skjønner hvorfor de prioriterer mørkhudede som om de var hellige når det i samme rom finnes mennesker som sliter så fælt at de er eller har vært suicidale. Hvorfor kan ikke de få hjelp?

Samme kveld skal jeg også sende inn en jobbsøknad gjennom UK. Jeg gruer meg til sommeren. Alle jeg har snakket med skal enten jobbe eller reise bort. T som vi kaller han, den snille og oppmuntrende hjelper meg å skrive søknad. Jeg blir ganske fornøyd til slutt. Plutselig braser en av de som holder jentegruppen inn og forteller at de må bruke dataen fordi de også skal søke jobb. Jentegruppa må jo prioriteres, de stakkars små med et helt normalt liv. Jeg kjenner mer en en håndfull andre som kunne trengt en gruppe 10 ganger mer en de jentene. Jeg ber om tid til å finpusse søknaden min, men til svar får jeg " haloen! jentene trenger hjelp de og!" tilbake hyler jeg at samtlige av jentene fikk jobb i fjor, de har skrevet søknaden før, jeg har aldri skrevet en søknad før, ei heller hatt jobb så de fikk værsågod å vente på tur som både jeg og alle de andre måtte.

En uke går og jeg er tilbake igjen. Jentene i jentegruppa har dratt med den ene kvinnelige ansatte på badmington. Vi kan endelig nyte en av jentegruppe dagene i fred. Uten at vi må gi avkall på alle de 6 spillene fordi de kan få lyst til å spille dem. Jeg spør hun ene som vanligvis er med jentene om hvorfor ikke vi andre kan være med? Jentene isolerer seg så fælt at om de ikke har problemer med å få seg venner så er det faen ikke rart når de isolerer seg. Hvorfor er de egentlig på gruppe i det heletatt? Hva er så galt med de?

Svaret jeg fikk var:

"Foreldrene jobber fra 8 til 17, de bruker alle pengene sine på hus og familie, de er mørkhudede, du er hvit. Du trenger ikke omsorg du, på samme måte som de gjør"

De skulle bare vist at forskjellen på oss andre og jentene i jentegruppa er at de missbruker fargen sin og opphavet sitt for å få sympati og forskjellsbehandling. Jeg gir vel blanke faen i om oldemora di ble bomba i småfiller og din oldefar klarte å redde seg og sin sønn/datter til norge og levde lykkelige alle sine dager.

De skulle ikke fått sydd puter under armene sine og blitt kronet som dronningene av sofarommet. De skulle fått støtte på veien ut i verden og fått hjelp til å takle hverdagen, ikke ha et sted hvor de kan leve i en fantasi. For en dag blir de voksne de og, og det kommer til å slå de og alle andre som har fått puter under armene hardt i trynet.

Dette innlegget aner jeg ikke helt hva jeg vil med. Jeg syns bare det er utrolig kjipt at folk blir isolert fra oss andre og gjemt vekk. Jeg tror det kunne vært mye bedre for de og evt fått litt gruppesamtaler for å så kunne være sammen med oss andre. At kaka kan bli delt i flere biter og at vi kan bli venner. Jeg har lyst til å bli kjent med disse jentene, men de kvinnelige lederne ber oss om å ligge unna for disse jentene skal sitte på silkeputer.

For meg er dette feil. Silkeputer fører aldri til noe godt når verden er et enormt teppe med millionsvis av spisse nåler som river deg opp og spidder deg .

- Hanna

torsdag 10. mars 2011

Marsvin, minihunder, nesespray og snus















Peiko når jeg vekket han i sta. Han lå og slaska på teppet.

Dagen i dag har bestått av Mye marsvin. Akkurat nå så sleiker han meg i nesa. Egentlig arti for meg da jeg slepper å tørke vekk snørra som renner. Han har forresten også blitt stueren. Jeg har han på fanget i en time mens han spiser bæsj og gullerot også setter jeg han ned i kassen sin så han kan bæsje og tisse så mye han vil mens jeg er borte. Dette funker dritbra og jeg slepper å vaske masse klær.

Sånn ellers så skal ei veninne av meg sette valper på teacup pomeranian / chinese crested tispa si. Jeg har lett over hele nettet etter pomeranians og andre hunder under 2 kilo som kan passe. Dette for å ikke kverke tispa under paring eller fødsel av alt for store babyer. Jeg har finni over 30 stk fra Hamar, Rogaland, Oslo området og Agder områdene, men null i Tr.heim hvor hun faktisk bor.
















Cindy og pusekatt jeg ikke husker navnet på.

Nesespray og snus er også ting som har hold meg i live i går og i dag.










































Åh, hva skulle jeg gjort uten disse to herlighetene? Jeg har to snus igjen nå da. Får satse på at jeg finner en av de snille guttene som kjører på butikken i skoletiden for å kjøpe snus til søte jenter med rødt hår for en tier på skolen i morgen.

- Hanna

onsdag 9. mars 2011

Nomnomnom

Heisann folkens! Pga ekstreme zoombier som prøver å bite meg hver dag og lekser som jeg har null kontroll på  (haloen! jeg har ferdig 8 lekser som er til.... MAI, men de som skal leveres nesteuke er helt glemt) så har det blitt lite blogging. Jeg har ikke pratet så mye med Marie i det siste, men jeg har en anelse på hva hun gjorde i går og i går var hun antagelig ikke så veldig interresert i blogging.

I dag og i morgen har jeg fri, så er det en svipptur på skolen på fredag for å ha to prøver, jobbe med pft oppgave og ha et fremlegg før jeg har helg og skal til tannlegen på mandag. Jeg lurer på om jeg skal få noen til å skulke bare for å filme meg. Det kommer til å bli tidenes nye ninja film. Jeg får jo lettere panikkanfall jeg kan kontrollere bare jeg ser de bomull greiene de putter i munnen min og sen spyttsugeslangen.

Vel,vel. I dag hadde jeg gleder meg til å krølle meg sammen i sofaen på rommet mitt med en kopp te, animal planet, en bok, en halv snusboks og bare fryde meg over de som har skole.
Jeg våknet opp klokka halv fem i natt seendes ut som dette:




















Bortsett fra at trynet mitt var klistra til puta fordi snørr har rent nedover ansiktet mitt og ja... dere skjønner tegninga. Jeg våkna fordi jeg ikke klarte å puste.. fordi snørra også renner bakover. Lydene mine fikk to livredde troll til å dette ut av senga og hyle fordi de trodde jeg døde. Jeg elsker trynet til pappa når han tror jeg skal skade meg hard. Priceless.

Så nå sitter jeg med vinduet på vidt gap, en varmeflaske mot halsen, en varmepute på ryggen og en varmeflaske på magen.


Hvis denne tilstanden fortsetter kan dere glede dere til en del blogginlegg de neste dagene!


- Hanna

tirsdag 1. mars 2011

Look what the cat dragged in

Jo, det er meg. Har ikke blogget på en stund nå, og har litt dårlig samvittighet. Bra for meg at Hanna hadde en god del frustrasjon å få ut. Nå sitter jeg i engelsktimen og prøver å følge med på denne stereotypiske, gørrkjedelige læreren som nå babler om at vi kan komme opp i 50 forskjellige eksamener, og SPESIELT engelsk. Og hun syns det er mer ordentlig å lese en roman i stedet for å jobbe med regjeringen i USA. Som vi skal ha prøve om. Jadda.

Forresten så snubla jeg inn på et studio hvor en fyr kjørte en nål igjennom tunga mi, og skifta smykke i nippelen min. Tror du jeg ble SUR når han sa at stanga var altfor kort og at groprosessen ikke hadde begynt enda? Jeg har hatt den siden AUGUST for faen! Og LIDD! For den gjorde jævlig vondt. MEN, nå er den mye greiere.

Uka som var gikk sakte, men sikkert og smertefullt forbi. Jeg og typen (som jeg ga piercing i tunga i bursdagsgave til) satt og spilte Soul Calibur IV hele ferien, og jeg kan nå ærlig si at jeg er fairly god. Vi trykket i oss babygrøt, yoghurt, suppe, is og sutta på isbiter hvert tredje minutt for at hevelsene skulle gå ned. Hevelsene er nå betraktelig mindre, og vi kan nå spise som normale folk igjen. Jeg angrer faktisk ikke! Hooray!



Btw, så hadde jeg en skikkelig EKKELPEKKEL drøm i natt:

Jeg satt nede i en random kjeller og så på skrekkfilm. Den var ganske kjedelig i grunn, så jeg gikk opp for å finne noe å drikke. Plutselig var ei som jeg var venninne med før der, så vi hadde et hjertelig gjensyn og jeg spurte henne om hun ville være med å se på skrekkfilmen nede. Så vi gikk ned, og plutselig befant skrekkfilmen seg i kjellerrommet der vi var, men sofaen og TV'en var ikke der mer, det var noen esker av tre der og våpen over alt. Fuck me running, liksom. Det var to til som var lenket fast slik som vi plutselig var, og hvis noen her har sett hostel?


Fyren som lenka oss fast så slik ut. Bare med mer blod på forkleet sitt og litt mer hår og skjegg. Han fant fram en lenke med en slags kniv på, og dro til oss med den. Flere ganger. Den traff meg en gang i kneet, og det KJENTE jeg, kneet mitt revna opp og man kunne se inn til beinet. Så smekket han til en fyr som også var lenket fast i skulderen, og armen hans datt av. Blodet sprutet overalt, og da jeg våget å kikke på venninna mi, var det ikke venninna mi mer. Det var ei random dame som satt der. Deretter befant jeg meg plutselig i det andre hjørnet av rommet, og fyren, slakteren, fant fram noe som ligna på en slags grein, bare at den var grå, og når han slo folk med den fikk de strøm i seg. Deilig. Så våkna jeg.

Egentlig skulle jeg få sove til klokka kvart på sju i dag. Men tror du ikke jeg våkna ti på seks av denne schtøgge drømmen? Drømmetydere, VÆR SÅ GOD.

- Marie