Jeg kommer fra en slekt med sterke folk. Bjønnsterke for å være eksakt.
Det er kult å vite at farfaren din, som nå er spak og har dødsangt og lider av depresjon før i tiden kunne løfte en 240 kilo tung dings opp på ei kjerre. Det er også kult å vite at oldefaren din eller en eller annen utti slekta di har holdt en bjørn fast rundt et tre over labbene, og etterpå sa "Neh, han var ikke så sterk, men han klora noe jævlig!". Faren min er også jævla sterk, for han har jobbet med å bære ting hele livet. Nå er han uføretrygd på 100% pga. slitasje i skuldrene. Jeg er ganske sterk selv, bare jeg blir sint nok.
Men det er jo litt sært også. Når typen din, kameraten hans og faren til kameraten sitter og diskuterer sånne strongman-konkurranser, også begynner faren å bable om de episodene der. Typen min visste jo om det, for jeg har fortalt ham om det. Men det er jo slekta mi. Jeg mener, han faren kjenner jo ikke slekta mi. Og han fikk vite det av noen i slekta si.. I guess sånne historier bare blir viden kjent. Eller så lever vi bare i en veldig liten verden. Artig.
Nå skal jeg se på løvenes konge. Jeg hadde vondt i hodet så jeg dro ikke på skolen i dag. Nå har jeg 15 dager tilsammen i første og andre termin. Burde kanskje finne opp noe som gir meg bedre immunforsvar. Kanskje jeg skal bli halvt hai eller alligator. OHYES, der har vi det!
Sjallabais!
- Marie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar