Graviditet og slik.

I helgen har jeg vært på bowling med familien og slikt. Der traff jeg også på ei jeg gikk i klasse med før jeg flyttet hit. Og jeg fikk sjokk! Hun var høygravid. Jeg tenkte først stakkars unge som har besteforeldre som skyter seg med heroin hver dag, har en mor som har vært psykisk ustabil, voldelig, vært borti masse narkotika og lever i et fosterhjem. Jeg facebooket faren bare for å sjekke når jeg kom hjem og han er 28 år og ser ut som om han har hatt bedre dager. Han hadde det typiske narkomane trekket i ansiktet. Jeg håper indelig at hu jenta skjerper livet sitt når hun får ungen og at faren gjør det samme eller forsvinner ut av ungens liv og blir erstattet med en prest ellerno. Det er ikke det at jeg er i mot hu jenta som gikk i klassen min, men jeg syns så synd på det barnet som blir født inn i et knust liv som ikke er limt sammen igjen.

Jeg syns synd i ungen fordi jeg, som "kun" har en narkoman onkel (som er meg veldig nær, han er verdens beste når han ikke er rusa eller har abstinenser) og en mor som har hatt store alkoholproblemer syns det er helt jævlig. I tilleg til alt det andre som følger med. Jeg syns egentlig at når livssituasjonen er som dette kan den gravide ta abort og heller vente til hun faktisk kan gi ungen det den trenger. Jeg hadde aldri klart å ta vare på en baby. Jeg hadde ratt hevet en illsint baby i veggen fordi jeg blir for stressa til å vite hva jeg gjør. Derfor vil ikke jeg ha noe som helst av unger før jeg vet at jeg kan takle det.

Det finnes også unge som takler graviditet og barn. Ei anna veninne av meg på 17 år er gravid og har 2 1/2 mnd igjen av svangerskapet. Hun har kuttet alt av alkohol og nikotin, har forandret kostholdet og livsstilen sin, hun og typen sparer alt av penger for å ha litt ekstra til babyen kommer, foreldrene støtter og ja. Jeg vet at hun kommer til å bli en god mor for et barn betyr mer en hele verden for henne selv om graviditeten kom brått på. Hun har endret seg fra å være ute med venner, feste, herje og bruke penger på alkohol til å treffe venner på cafè, gå lange turer, ta skolen mer seriøst og ja. Jeg gleder meg på hennes vegne til babyen kommer og jeg gleder meg til å reise 7 timer for å komme i dåpen og treffe den lille.

Jeg syns det er utrolig mye graviditet ute og går om dagen. Snart kommer prøverørsbabyen til et lesbisk vennepar av foreldrene mine til verden, hun som jobber på ungdomsklubben er gravid mot alle ods, veninna til mamma er gravid og ei i paralell klassen min er gravid. Lurer på om jeg skal bli barnevakt. Hallelujah! Må bare vente til ungene kan føre enkle samtaler og begynner å like aking og sisten.

Er nok noen år til jeg begir meg ut på den veien. Historiene til mamma og pappa om da jeg var liten er for skremmende. Jeg klarer ikke å gå 6 mnd uten mer en 4 timers sammenhengende søvn!





- Hanna

At en person kan irritere så mye.

At en person kan irritere og fullstendig fucke opp min måte å leve på er helt utrolig. Før kunne jeg godt ha en sjokoladeplate liggende i flere uker før jeg gadd å ete den. Nå må jeg gjemme ting og sette på hengelås for at det ikke skal bli borte.

Jeg har flydd litt frem og tilbake blandt mamma, bestemor og kjæresten i ferien. På den tiden har lillesøster klart å: Spise opp ENDA mer godteri jeg hadde lagt i en skuff på rommet og faktisk prøvd å gjemme litt, bruke opp 3/4 av hårkuren min hvor jeg selv hadde brukt den resterende 1/4 fordelt på to mnd (Den kosta 600 for faen!), ta over hylla mi på badet, kaste flere av mine ting, deriblandt et smykke jeg fikk til jul fordi hun syns det var stygt. Hun har også brukt opp halve body butteret jeg fikk i julegave av Marie og tegnet på veggen på rommet mitt med sprittusj. Hvorfor i helvete skulle jeg ønske å ha " Kasper <3<3<3", " kawaiiiii!", "MCR in my <3" og slike ting på veggen min?

Jeg er faen ikke vandt med at jeg må gjemme tingene mine for at de ikke skal bli brukt opp eller spist opp. Er det så vanskelig å innse at mine ting er mine ting og dine ting er dine ting?

This is how i feel right now!

Sorry for enda et innlegg om lillesøsteren min.

- Hanna

Endelig hjemme!

Da er jeg endelig hjemme i min egen seng igjen! Det å dele en minimal seng som i tilleg er 60 cm i fra taket med kjæresten sin er dømt til å bli en søvnløs natt. Det gjorde jeg fra torsdag til fredag. Endte med at jeg la meg på sofaen med et pledd. Do not like. hvertfall ikke når faren klokken sju fredags morgenen lurte på hva jeg gjorde halvnaken på sofaen hans. lol.

Fredag til i kveld har jeg og kjæresten besøkt mamma. Og som en liten (stor) overraskelse har mamma fått seg ny type. Han ser litt nerd ut, men er koselig. Litt merkelig å se mamma med en ny gubbe, men jeg får tåle det. Så lenge han er snill med meg så! Heh. Tror han prøver så livet står til for å få meg fornøyd. Tror kanskje jeg burde si ifra at jeg ikke kan kjøpes. Hvertfall ikke når han gruser meg i bowling.... Med mindre han tar meg med opp i tårnet på gardemoen da. DA er jeg kjøpt og betalt.

Kjæresten har også fått hilse på mormor og oldemor. De er av typen "pikk, kuk, hehehe, kuk i ræva, er stakan din lang a?" mot nye mannfolk i huset. Skal liksom teste de. Kjæresten bare gliste og svarte at kuken hans var lang nok for meg. Da holdt de kjeft alle sammen. Fyfaen. Tror det er første gang de har blitt så eid av en "ny" fyr i huset. Er det rart jeg skal gifte meg med karen? (Sett bort i fra at jeg aldri skal gifte meg).

Lillesøster har også kommet på besøk. Jeg har prøvd å godgjøre henne ved å tegne en tegning av Alucard til henne. Hun ble veldig fornøyd. La det ut på bloggen sin i hvertfall.

- Hanna

Fjell

Jeg vil oppleve fjellene en gang. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid vært trollbundet av de. Hvor høyt opp det er, hvor fint det er på toppen og hvor uberørt de bratteste sidene og de mest utilgjengelige skogene er i forhold til de regulerte skogene i lavlandet.

- Hanna

Vampire Knight

Nå har jeg brukt to dager, uttallige sinneanfall på megavideo og mye leting etter episoder som ikke er i megavideo for å se begge sesongene av vampire knight. 26 episoder gange 22 minutter på hver delt på 60 er ni og en halv. Jeg har brukt ni hele timer og en liten halvtime de siste to dagene. Nolifer? Nehei da!

Forresten er det tredje gangen jeg ser alle episodene av vampire knight. Jeg finner jo faen ikke noe bra anime noensteds. Naruto er det ikke vits i å se lenger for det er 30875792948 dårlige fillers innimellom handlingen.

Har sett: Inuyasha, slutta å se naruto i oktober, death note, vampire knight, wolf's rain, hellsing (<3), 3 første sesongene av pokemon, oog prøvd meg på noen andre som jeg ikke husker navnet på. Må høre med noen om de vet om noen bra anime serier snart.

Jeg er ikke one three hill typen og liker anime bedre en... ugh. alt anna som går på tv. Eneste bra på tv går på national geographic, animal planet eller discovery hvis du ser bort i fra south park og family guy.

Såå. Noen som har tips til meg? Jeg trenger tidsfordriv i ferien!
Tips til de som leser her og kanskje har litt interesse: HELLSING. Se den, lik den, elsk den, klikk fordi det bare er 13 (?) episoder!

"In the name of God, impure souls of the living dead shall be banished into eternal damnation. Amen"

- Hanna

Tannlege

Jeg har hatt tannlege skrekk hele livet mitt. Uttallige tannleger har blitt bitt, sparket og hylt til. Narkose måtte også til om de skulle klare å trekke tenner på meg.

Vel. I dag har jeg vært hos tannlegen helt alene. Og hun var faktisk litt kul. Null dårlig ånde, ingen spørsmål om det går greit, hun bare gjorde jobben sin.
Jeg er stolt av meg selv. Null hull også til tross for slurving med tannpuss og ekstremsnusing i perioder. Eneste problemet mitt er en gammel fylling som stikker meg i tannkjøttet og har ført til en lettere betennelse i tannkjøttet.

Så om et par uker skal jeg inn igjen og bytte fylling og da må jeg bore. Værste jeg vet, men jeg skal nok klare det. Jeg har klart å bli kvitt den ekstreme sprøyeskrekken så en liten sprøyte i munnen burde jeg klare.

Wish me good luck!

- Hanna

Lille vennen min.

Peiko, marsvinet mitt flyttet ut i bua for en uke siden. Jeg syns ikke det er riktig, men jeg får ikke lov til å ha han inne pga " Dyret lukter!" selv om han står på mitt soverom. Han bare står og sturer der ute og er så glad når han får besøk. Det er jo fint det, men det sier bare litt om hvor sosiale dyr de er. Når han hadde meg rundt før gadd han aldri komme til kanten av buret, nå henger han i det bare jeg kommer inn døra. Jeg orker ikke at han skal stå alene 21 timer av 24 så nå har jeg bestemt meg for å se etter et passende hjem til han som vil holde meg oppdatert på hvordan det går. Jeg nekter å gi han bort til en 8 åring hvor foreldrene ikke er engasjert i det hele tatt og ungen går lei etter noen mnd så jeg får bare lete en god stund til jeg finner noen. Jeg håper virkelig jeg finner noen som kan gi han mer en jeg kan akkurat nå. Han kan ikke vente til jeg flytter ut. Han er jo halvdød og gammel før det skjer. Årh. Jeg har bare grått de siste dagene. Jeg orker virkelig ikke tanken på å skille meg av med han. For alle andre er han kanskje bare et marsvin, men for meg er han en venn, en trøst og ja. Akkurat nå ligger han på siden og veksler mellom å slikke meg på fingrene og sove. Joda. Dyret tisser meg ut hele tiden, men det må man tåle med slike dyr.

Jeg er så lei meg, men slik er det blitt. Bursdagsgaven min har blitt til et dyr som betyr all verden for meg. Og når du ikke kan gi noe som betyr så mye for deg akkurat hva den trenger så kan du ikke annet en å finne noen som faktisk kan gi det dyret mye mer en deg selv. Slik føler da jeg det.

Nå har han tissa ut min 3 tskjorte denne kvelden. Jeg skiter i det. Tanken på at han snart skal bort får meg til å skite i det. Det kan hende jeg har han ut uka. Eller flere mnd til. Men om han drar om en uke hadde jeg følt meg så jævlig om jeg ikke hadde brukt tid på han den siste tiden.

Nå klarer jeg ikke skrive mer. Jeg gråter IGJEN. Fuck.

- Hanna og Peiko

Pictures

Fant noen gamle bilder jeg vil dele med dere.

 Hellas høstferien 09. Jeg og lillesøster dro til Hellas med mamma, pappa fikk ikke vite noe før noen timer før vi skulle dra. Fikk verbal deng når vi kom hjem at for å si det slik.

 Sommer 08. Pappa dreiv med såpeboble maskin, jeg måtte ta bilder.

 Tegnet på nyttårsaften 09-10. Henger nå på veggen til sønnen til de pappa og stemor var på fest hos. Jeg fikk låne rommet, pc'n, tv'n OG snusen hans mens han var på fest sjæl. Lucky me!

 Detta må være lenge siden! Eller neijo. Sommer 07. Jeg hadde skamklipt (sjølklipt) hår og nettop begynt å snuse.  Overredigert. Leking i PSP.

Pokemon! Lucario, Togetic, Quilava og Gyarados.

- Hanna

Når man er trist og lei

Når man er trist og lei.. er det bunnen av helvete man treffer når det popper opp "You have already watched megavideo for 72 minues today, please wait 60 minutes or buy megavideo pemium HERE"

Jeg har vært ute med Marie og kjæresten hennes i dag. Vi dro ned til piercing og tattoo studioet her og Marie og typen piercet tungene sine og Marie fikk fiksa på en piercing som mer eller mindre hadde gått til helvete fordi hun hadde fått for kort stang. 6 mnd og gro prosessen hadde ikke startet en gang. Fikk litt sånn " hahah! dumt for dereee!" feeling når de måtte sitte med rett i koppen suppe og jeg fikk pizza og.. jeg aner ikke hva det var. Varm, skummet (masse skum på toppen, ikke skummetmelk) melk med sjokoladesaus. Vi så på Underworld. Toern tror jeg og jeg rakk å denge typen hennes en gang i Soul Calibur mens han dengte meg to ganger før jeg måtte dra. Egentlig var planen at jeg skulle sove hos henne, men slik blei det ikke. No bad feelings.

Når jeg kom hjem derimot og spurte pappa om jeg kunne høre med bestefar om han kunne svippe meg til min kjæreste når han skulle hjem slik at jeg kunne få litt fri fra dunderbeistet som hadde okkupert rommet mitt fikk jeg et blankt nei. Jeg spurte hvorfor og da var vist han i fyr og flammer. "makan til frekkhet". Tror han har PMS sammtidig som alle andre en meg i huset. MEN jeg fikk lov til å sove hjemme, stå opp klokka seks og gå bort om jeg hadde så sykelig lyst til å dra bort dit. Oh yeah! noen ganger syns jeg pappa er så utrolig... ja. Hvis jeg kan legge meg rett etter at jeg har kommet hjem for å så stikke 4 timer før noen her våkner så kunne jeg vel egentlig bare dratt nå? Forstår ikke helt logikken i dette. *banke hodet i veggen over foreldre*

Som den snille, søte, perfekte og lille piken jeg er trampet jeg min veg opp på rommet, jagde ut lillesøster med et brutalt brøl og smalt igjen døra så hardt at pappa, stemor og bestefar stakk hodet inn og brølte at jeg skulle skjerpe meg og oppføre meg som et normalt menneske. Hah. Første gang jeg er ordentlig pissed (av en annen grunn en mamma) på de to årene jeg har bodd her og jeg får beskjed om å skjerpe meg?

Dette innlegget ble så fjortiss at jeg håper at folk ikke tror at jeg er skutt i hue. Jeg finner hvertfall ikke noe hull.

- Hanna (som akkurat nå ligger under dyna, men animal planet på mute, snus i leppa og sinnamusikk på spotify.

Useriøs fact: Om legen sier du er steril (av andre grunner en at du ikke er født med livmor) så ikke tro på dem! De juger! Plutselig er du 5 mnd på vei og får det veldig travelt med å finne tid og rom for barn.

Lillesøster

Jeg husker ikke om jeg har nevnt det på bloggen før, men min lillesøster bor i beredskapshjem. Mamma er ikke i stand til å ta vare på barn, bare fylle de med penger, sende de ut døra og drikke seg skitfull. Lillesøster bodde der i nesten et år. Et år, 13-14 år, masse penger, få lov til alt. Tja. Det er jo dømt til å gå galt. Mamma og stefar sloss, lillesøster havnet på beredskapshjem. Hun får masse penger, får lov til alt, trenger ikke spør om noe OG hun har noen å hylgrine til når jeg er slem med henne. Det er virkelig slemt å fortelle henne at hun er borskjemt og hun DØR jo av at jeg lar døra stå oppe.

Nå er hun her. I mitt hus. På mitt rom. Spiser opp mitt godteri. Sladrer til pappa om min snus som hun ikke har fått med seg at pappa ikke bryr seg om. Hun har tatt over min tv, hun kaller katten min for sin, om pappa og jeg spiller kort SKAL hun være med, spiller hun og pappa kort får ikke jeg lov til å være med. Skal jeg opp i stallen skal hun opp i stallen. Om jeg dropper stallen for å få litt fred, gidder ikke hun å dra i stallen heller og hun tar heller over tv'n min og spiser enda mer av godteriet mitt. Skal jeg ut så klager hun over at jeg hater henne, er jeg hjemme klager hun på at jeg hater henne. Får jeg være ute litt lenger så skal faenmeg hun være ute minst like lenge. Og er noe galt. Ja da må alle trøste henne og gi henne penger slik at hun kan gå og kjøpe godteri fordi mitt godteri er tomt. Hun må også bruke min pc som jeg nettop har betalt 2200 av egen lomme for å fikse fordi jeg vil bruke den, bare fordi hun ikke har lyd på sin og laderen ikke funker.

Hvis jeg spør om hun kan fôre marsvinet mitt fordi jeg skal bort får jeg kjapt tilbake " det er ditt dyr, ikke mitt, jeg skal ikke ta ansvar for det". Om jeg får meg hund vedder jeg ræva mi på at hu skal ha den og. Bare fordi det er hund og ikke marsvin.

Jeg hater ikke lillesøsteren min, men jeg er farlig nær å smelle pc'n i hue på henne. Nå ligger hun på andre sia av halv veggen jeg har på rommet mitt og hyler at jeg skal lukke døra. For det er mitt rom. Og så lenge det er mitt rom må jeg rydde opp hennes ting, jeg må lukke dører og vri på tv'n så hu ser. Hun er jo tross alt "gjest" her og beærer oss med sin lille visitt.

Det gjør meg deprimert å tenke på at fra  april og utover har jeg dette beistet i huset. Jeg er fullstendig klar over at jeg må dele. Men det er forskjell på å dele frivillig og når noen kommer og bare tar alt uten å spør i det hele tatt.

Nå vet dere litt om hva jeg syns om min lillesøster. Jeg trengte noen å hyle til og siden jeg tror de fleste jeg kjenner sover nå ble det bloggen..

- Hanna

Ooouuups.

Hei igjen! Hanna is back. Må ærlig inrømme at jeg har tenkt mye på bloggen, men hver gang jeg har sitti ved pc'n har jeg rett og slett glemt den. Har hatt litt annet å tenke på. (Håper dere kan leve med meg).

De siste dagene har jeg brukt på ku rodeo, skulle sprøyte hele bestanden, ikke arti med smittsom lungebetennelse i hele flokken. Jeg fikk i oppgave å være tung og sitte på beista mens ei i klassa satte sprøyter. Jeg prøvde meg et par ganger jeg og. Gikk fint på den ene som er veldig glad i mennesker, men de andre bevegde seg så fælt at jeg stakk sprøyta inn i kjøttet på dem og ikke innunder huden. Noen som hørte Hanna hyle som en unge?

Jeg har også brukt dagene mine til å labbe rundt i trysil i hoftedyp snø, klubben, budor, se på animal planet, vært i stallen og vært med familien.


I morgen skal jeg i stallen før jeg skal labbe (eller bli kjørt) bort til Marie. Filmkveld for to. Romantiske greier. Hvis vi skal se den filmen hu prata på med levende dukker og slik kommer jeg til å pisse på meg. Kan se zoombier drepe og spise mennesker, men når det kommer til dukker... *grøss*

Blir sikkert en oppdatering borte hos Marie i morgen hvis noen av oss gidder.
Kanskje jeg blir i det kreative hjørnet etterpå og skriver litt mer, men til da.... Shangalabing ming ming.

- Hanna

Tanker rundt religion

Hei, jeg tenkte jeg skulle skrive et dypt og meningsfyllt innlegg om religion. Men jeg er ikke helt i det kreative hjørnet i dag, så jeg bare skriver det som faller meg inn. Bear with me, okay?

Som mange andre barn, så jeg prinsen av egypt da jeg var liten. Det var yndlingsfilmen min. Ikke fordi det var Gud og Moses ogsånn, men fordi han snakket til en brennende busk og tryllet frem de 10 landeplagene. Jeg er veldig fascinert av magi, og sånne fantasy ting. Men da jeg senere oppdaget at Prinsen av Egypt handlet om Moses, og jeg fant ut hvem Moses egentlig var og at det handlet om Gud.. Ja, da ble jeg litt skeptisk.

For hva godt har egentlig religion gjort i verden? Jeg mener, før i tiden, så fantes det jo egoistiske prester som tok betaling for avlatsbrev som liksom skulle renske folk for deres synder. - Bare de betalte. I følge kristendommen, så er det vel bare Gud som kan dømme - og derfor tilgi? Det er vel ikke opp til prestene å tilgi? Og hvertfall ikke kreve penger for det. Og nå i senere tid, så er det mye krig i verden, nettopp på grunn av religion. Som jeg leste på et morsomt motviation-bilde en gang: Religious war is like fighting over who has the best imaginary friend. (Religiøs krig er som å slåss om hvem som har den beste fantasivennen.)
Det er jeg egentlig ganske enig i.

Også har vi jo Jehovas vitner.. Som banker på døra di for å fortelle deg at enden er nær. Jeg skjønner dem egentlig.. Jeg mener, hadde jeg virkelig trodd på at verden kom til å gå under, og at bare de i MIN tro kunne leve videre i paradis, mens resten måtte brenne i helvettes avgrunner - Da hadde jeg antakeligvis prøvd å si ifra til så mange som mulig jeg også. Det jeg setter spørsmålstegn ved er at, hvorfor i all verden.. HVORFOR støter de ut sine egne familiemedlemmer hvis de velger å IKKE tro. Klart, jeg hadde blitt fortvila, for da hadde jo en i familien min vært dømt til å brenne.. Men å støte han/henne ut, og aldri snakke med personen igjen? Ikke SE på han/hun engang? Det tror jeg ikke jeg hadde klart.

Jeg er ikke kristen. Jeg tror vi lever - også dør vi. Det som skjer etter døden, det skjer etter døden, så det får jeg ta når det kommer. Skjer det ingenting - greit nok, JEG kommer jo ikke til å vite om det. Skjer det noe; Herlig! Jeg bare håper det er et bedre sted enn vår kjære jordklode.

Det er sikkert fint for noen å ha religion. Må jo være fint å ha noe å støtte seg på og takke når ting går bra.. Eller å skylde på når alt går feil vei.

Jeg tror derimot på skjebnen. - Ikke at alt er forutbestemt, men at visse ting er MENT til å skje.

Tror jeg skal slutte å skrive nå, blir vel veldig langt å lese..

- Marie

Valentine's day!

Hallo små og store! Nå er det en stund siden vi har oppdatert. Ops.

Vel, som dere vet, så er det 14. februar i dag! Og det betyr at det er valentine's day.
Har aldri syntes noe særlig om det. Man bruker masse penger på hverandre bare for å vise at man "elsker" hverandre. Uansett, jeg tok med min kjære på kinesisk restaurant i dag, spanderte og greier, og spiste så mye at jeg ble overmett og fikk jævlig vondt i magen. Men det var kjempekoselig! Det er tross alt veldig lenge siden vi tok oss en tur ut blant folk. Så nå håper jeg at det blir noe på meg. En skikkelig runde.

Jeg fikk forresten min kombinerte bursdag-jule-og valentines gave i går! En kraftig vibrator! Lilla. Trekant-favoritten faktisk. I like it a lot. A LOT.

DUS (Den Unge Scenen) - teaterkonkurranse for amatørskuespillere var i helgen. Det var sosialt og koselig, og alle stykkene var herlige å se på. Bortsett fra den ene gruppa som hadde det samme stykket som oss.. Det var så tragisk at jeg fikk lyst til å le instruktøren deres opp i trynet (jeg satt tross alt rett ved siden av henne og turte ikke å le høyt i frykt for at hun skulle denge meg). For det er jo hennes feil at de var dårlige. Det er jo ikke DE som meldte seg på. Det var hun. Shame on you, instruktør. Shame on you.

Både single og opptatte - ha en super valentine videre!

 

Her har dere forresten et fint valentine's kort som dere kan gi til deres utkårede.

Hoppende glad hilsen - Marie

Ullsokker + trapp = kaos.

Typisk min flaks så var vi ferdige klokka ett på skolen i dag. Jeg heiv meg over kompisen min og spurte om jeg kunne sitte på hjem siden jeg ikke orket å vente til halv fire på bussen til byen og være hjemme klokka fem. Klokka to var jeg hjemme og skulle støvsuge og vaske rommet mitt. Jeg skiftet på marsvinburet (Har forresten pimpa buret. Bilder kommer når jeg finner kamera) og skulle bære søppeldunk med masse flis, bæsj, gullerotrester og tisseflis ned. Typisk min flaks gikk jeg rett på ryggen og rutsjet ned trappa. Takk gud og lov for at jeg landa skeivt og ikke slo ryggraden og nakke. Dette i seg selv var ikke så ille. Har et blåmerke og greit det. Det store problemet var at hele meg, trappa og gulvet nedenfor var full i alt det jeg hadde i søppeldunken! altså det nevnt over + ca 2 bokser med brukt snus. Stemoren min kom hjem om 15 min og hun hater marsvinet fordi det alltid sparker flis ut av buret. Og nå var hele gangen full av flis? Jeg ringte henne og ba henne kjøre seg en times tur.

Jeg løp inn på kjøkkenet for å finne støvsugeren og ut i gangen for å hive ut katta for at den ikke skulle søle. Når jeg så meg rundt innså jeg: "det er faenmeg flis OVER alt nå!". Min slappe dag endte altså i at jeg støvsugde hele huset, rydda rommet, hang opp klær, vaska klær, vaska gulv, skrubba marsvinbur, sydde enda en kosepose til dyret, sydd fôr pose som garantert ikke blir brukt, tatt fram fjøstøyet mitt, dusja, tatt hårkur, barbert det som skal barberes, brukt krem på hele kroppen, fiksa de fucka tåneglene mine, rydda i skapet på badet, omøblert rommet igjen and so on. I dag har jeg gjort alt jeg egentlig ikke gidder og i tilleg ditcha kjæresten min fordi jeg ikke gadd besøk når jeg var i gang. Jeg tror jeg skal ha mensen snart for det er virkelig ikke normal oppførsel. Jobba på skolen har jeg og.

Vanligvis er jeg helt her:

Men i dag har jeg følt meg helt slik!:

Jeg har ingen annen forklaring på min aktive dag annet en at: Enten skal jeg ha mensen snart, har ikke sjekka brettet. Eller så funker faktisk vitaminbjørnene og jeg burde begynne å ta masse kostilskudd for da blir jeg mindre trøtt og mer aktiv.


- Hanna

Random fact: Vegg til vegg og generelt alle større tepper inneholder: Matrester, hudrester, rester av midd, flass og masse, masse bakterier. De er også umulig å få rene.

Når man blir syk uten forvarsel..

Så er det greit å synes litt synd på seg selv? Nå sitter jeg her i onepiece og trøkker i meg chillinøtter, selv om jeg har halsbrann fra helvette og er småfrustrert på typen min. Jeg hører nemlig sjeldent fra ham. Og det er HAN som har smitta meg! AAaaaaaaaaargh, jeg hater å være sjuk! Å bli kald og varm om hverandre, kaldsvette, føles ut som om huet ditt er fylt med noe tungt, du er sliten og slapp, men får som regel ikke sove. Jeg. Hater. Det. Virkelig.

OI! Jeg fikk akkurat melding av min egen type! Jøss. Tviler på at jeg får svar.

Og jeg hadde rett. Blablabla. Nå har jeg virkelig ingenting å skrive om. Tror jeg skal se på film ellernoe. Anime, kanskje.

So long, people. Ønsk meg god bedring.
Til dere andre som er sjuke: I feel your pain.

- Marie

Deilig.

Joda jeg har nett her hos mamma. Og for fem minutter siden våknet jeg til synet av sko og jakker. Jeg har sovet på gangen i natt. Deilig eller hva? Vi skulle ha supriseparty for bestemor i går. Så og si hele familien dytta seg inn i denne minimale leiligheten, folk som skulle kjøre blei stupfulle og før jeg viste ordet av det hadde mamma gitt bort sengeplassen min til 4 andre.

Morsiden av familien min kan aldri drikke sammen. Det kommer alltid opp kjipe ting. Bestefar starter alltid med at mamma er for full også går han over til at onkel bare er noe skit og at tanta mi er gullungen hans og at hun er den eneste han liker av barna sine, dette tenner bestemor som begynner å grine også kommer mamma og sikler på dem og spør hva som er galt. Tja. Grei start.

Kvelden fortsetter med å diskutere pappa opp og ned  i mente mens jeg stirrer styggere og styggere på dem. Bestemor begynner å kjefte på mamma, onkel og tante fordi de aldri hjelper til i huset. Det er faktisk sant. Mamma var vasket badet her en gang selv om hun mer eller mindre har bodd her kjempelenge. Men i tilleg så får jo bestemor bo her for under en tusing i mnd og hun betaler nesten ikkeno selv. Kun strømregning.

Etterfulgt av dette klarer mamma å tråkke i en snus som ligger på gulvet. Det er _ikke min snus siden jeg klarte å glemme boksen min hjemme, men onkel sin snus. Mamma plukker opp den brukte snusposen og slenger den i trynet mitt og ber meg pelle meg til helvete. (sånn havna jeg på gangen forresten, eneste rommet man får være i fred på).

I halvsøvne oppå noen jakker og sko hører jeg at de diskuterer frem og tilbake. Plutselig hører jeg knuste glass og mamma som kauker ut at alle skal se til helvete å komme seg ut av hennes hus. Jeg klikker og tigger kjæresten til tante om å kjøre mamma til sin kusine. Dette blir gjort. Samtidig slutter festen og folka som okkuperer senga mi finner en måte å komme seg hjem på. Eneste kjipe er at onkel ligger halvdopa i MIN seng. Og det utsvetta sengetøyet hans ligger i den andre senga. 

Klokken halv fire var huset helt stille og jeg fikk endelig sove i fred.
Noen som kan hente meg og kjøre meg hjemat forresten?
I natt har jeg drømt om nakne hunder og atlantis slik det burde være.

Etterpå skal jeg ut og møte den eneste veninnen jeg fortsatt har her og labbe opp til den utslitte fastfood bua oppi her og kjøpe meg en snusboks. Wihu!

Prates sikkert i kveld og. Litt mer arti innlegg da!

- Hanna

Random fact: Jeg voksa skjegg i går. På en dame!

Helg!

Hello!

Siden det er helg, og man endelig kan slappe av, for en gangs skyld har man masse snus, og haugevis av godteri, så er ikke inspirasjonen til å blogge på topp. Kan vel avsløre såpass at jeg akkurat har sugd typen i dusjen, og blitt tatt bakfra hengende over vasken. Yummy! Jeg tror Hanna er over alle hauger.. Hos moren sin. Så jeg vet ikke om hun har internett akkurat nå. Jeg får finne en morsom video dere kan kose dere med. 

- Marie

Hmm.

Jeg føler at med alderen har jeg mistet inspirasjonen min. Fra jeg var tretten til rett før jeg fylte femten kunne jeg sette meg ned og skrive 10 sider om alt som falt inn i hodet mitt. Når jeg redigerte, tok bort mye og la på litt ekstra kunne det bli en oppgave som ga meg en femmer eller sekser om jeg leverte det på skolen. Jeg kunne skrive om hvordan jeg ville at vinger skulle poppe ut på ryggen min, at huden min skulle sprekke, bli hard, dele seg i pene mønstre og fordele seg utover kroppen min som drageskjell. Jeg kunne skrive så detaljert om mennesker og ansikter i hodet mitt, om hva slags liv jeg ville de skulle leve, om hva slags ønsker de hadde og hva slags mål de ville nå. Da jeg var 14 år kunne jeg skrevet en hel roman.

Nå sitter jeg her og skal skrive en stil med hest som hovedtema. Ingenting faller meg inn annet en de samme historiene jeg har skrevet før. De samme tankene opp igjen. Det føles som om jeg har mistet noe. Jeg ser på bilder, hører på sanger, får den kjente følelsen av at jeg vil få noe ut, men jeg klarer ikke beskrive hva jeg føler. Jeg klarer ikke dikte opp en historie som ikke er "Ola og Kari slo opp, Kari gikk og hang seg fordi hun var så lei seg".

Blir litt frustrert. Har lyst til å skrive om strev etter å forstå hestens psyke. Ønsket om å få en ugjennomtrengelig, vill hest til å bli en rolig følgesvenn. Jeg klarer det ikke. Det beste jeg får til er historien om ei veninne av meg, men jeg vil ha mitt eget. Min egen lille drømmeverden på papir som jeg om 15 år kan sitte og lese og lure på hva som sto i hodet på meg på den tiden.

Her er noen bilder som gir meg inspirasjon:

- Hanna

Btw: Jeg spjæra hele skrittet i pysjbuksa mi under middagen i dag (slitt). Jeg hadde ikke undertøy på meg. Fml?

Random fact: Jeg har leamus på musa.