Stolt som bare det!

Heisann! I dag har jeg klart noe som gjør meg utrolig stolt over meg selv. Jeg har vært hos tannlegen for å bytte fylling! Alene! Jeg har tatt sprøyte som gjorde dritvondt uten å bite, sparke eller felle en eneste tåre. Den tåren kom da jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne bore mer uten bedøvelse. Vi gjorde en deal om at jeg kunne hyle så mye jeg ville bare jeg holdt alt anna en stemmebåndene helt i ro. At hu ikke fikk bakoversveis forundrer meg. " HEEEEEEW! HEEEEEIIIÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆW" "KHÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ" "Heffheff?" Og når hun endelig var ferdig og dro ut sprøyta... trøkte hu den inn igjen. Boring etter det gikk greit. Flink assistent sørget for at jeg ikke druknet med den sugeslangen sin. En time og et kvarter etterpå har jeg ikke lenger en hallveis grå tann, men en hvit tann med en liten blank, metallting i midten. Den kommer jeg til å slite vekk i løpet av tre år.

Jeg trodde jeg var så heldig at jeg slapp skolen og fikk dra hjem siden halve ansiktet og øret mitt var bedøvd, men neida. Alt jeg hadde med var strikketøy så jau. Klokka halv tre, altså tre og en halv time etter sprøyte gikk bedøvelsen ut. Og det føltes som om jeg tygde sølvpapir. Venstresiden av kjeven er helt mongo og høyresiden er fucka fordi jeg brant av meg masse skinn på smelta sjokolade så i dag har maten min bestått av yoghurt og lunken tomatsuppe med ihjæl kokt makaroni.

Jeg hadde store planer om å stikke over til kjæresten for masse pusekos og knulling, men han har klart å få en liten sprekk i forhuden som gjør møkkvondt så null knull på meg. Egentlig syns jeg mest synd i han da det antagelig er enda vondere en tanna mi er nå.

Så nå ligger jeg her og venter på at to stk paracet skal funke så jeg får sove. I mellomtiden loker jeg på Finn.no etter den perfekte hunden jeg ikke kan kjøpe før jeg flytter ut og får meg jobb og livsstil til hund.

Jeg har innsett at en staffordshire bull terrier blir for mye for meg. Jeg kommer aldri til å ha en livsstil hvor jeg kan gi en slik hund et optimalt liv. Derfor har jeg bestemt meg for å titte litt på de mindre og i noen tilfeller mindre fysisk krevende selskapshunder. Chinese Crested har jeg undersøkt en del på. Det ser ut til at den passer meg yppelig. Om jeg vil ha en naken eller en powderpuff (som er chinese crested med pels) vet jeg ikke helt enda. De nakne har sin sjarm som jeg har blitt fanget av, men powderpuffene har mye mindre medisinske feil. Og den trenger heller ikke solkrem eller mye klær.

Jaja. Den tid den glede eller sorg. :)

- Hanna