Graviditet og slik.

I helgen har jeg vært på bowling med familien og slikt. Der traff jeg også på ei jeg gikk i klasse med før jeg flyttet hit. Og jeg fikk sjokk! Hun var høygravid. Jeg tenkte først stakkars unge som har besteforeldre som skyter seg med heroin hver dag, har en mor som har vært psykisk ustabil, voldelig, vært borti masse narkotika og lever i et fosterhjem. Jeg facebooket faren bare for å sjekke når jeg kom hjem og han er 28 år og ser ut som om han har hatt bedre dager. Han hadde det typiske narkomane trekket i ansiktet. Jeg håper indelig at hu jenta skjerper livet sitt når hun får ungen og at faren gjør det samme eller forsvinner ut av ungens liv og blir erstattet med en prest ellerno. Det er ikke det at jeg er i mot hu jenta som gikk i klassen min, men jeg syns så synd på det barnet som blir født inn i et knust liv som ikke er limt sammen igjen.

Jeg syns synd i ungen fordi jeg, som "kun" har en narkoman onkel (som er meg veldig nær, han er verdens beste når han ikke er rusa eller har abstinenser) og en mor som har hatt store alkoholproblemer syns det er helt jævlig. I tilleg til alt det andre som følger med. Jeg syns egentlig at når livssituasjonen er som dette kan den gravide ta abort og heller vente til hun faktisk kan gi ungen det den trenger. Jeg hadde aldri klart å ta vare på en baby. Jeg hadde ratt hevet en illsint baby i veggen fordi jeg blir for stressa til å vite hva jeg gjør. Derfor vil ikke jeg ha noe som helst av unger før jeg vet at jeg kan takle det.

Det finnes også unge som takler graviditet og barn. Ei anna veninne av meg på 17 år er gravid og har 2 1/2 mnd igjen av svangerskapet. Hun har kuttet alt av alkohol og nikotin, har forandret kostholdet og livsstilen sin, hun og typen sparer alt av penger for å ha litt ekstra til babyen kommer, foreldrene støtter og ja. Jeg vet at hun kommer til å bli en god mor for et barn betyr mer en hele verden for henne selv om graviditeten kom brått på. Hun har endret seg fra å være ute med venner, feste, herje og bruke penger på alkohol til å treffe venner på cafè, gå lange turer, ta skolen mer seriøst og ja. Jeg gleder meg på hennes vegne til babyen kommer og jeg gleder meg til å reise 7 timer for å komme i dåpen og treffe den lille.

Jeg syns det er utrolig mye graviditet ute og går om dagen. Snart kommer prøverørsbabyen til et lesbisk vennepar av foreldrene mine til verden, hun som jobber på ungdomsklubben er gravid mot alle ods, veninna til mamma er gravid og ei i paralell klassen min er gravid. Lurer på om jeg skal bli barnevakt. Hallelujah! Må bare vente til ungene kan føre enkle samtaler og begynner å like aking og sisten.

Er nok noen år til jeg begir meg ut på den veien. Historiene til mamma og pappa om da jeg var liten er for skremmende. Jeg klarer ikke å gå 6 mnd uten mer en 4 timers sammenhengende søvn!





- Hanna