tirsdag 15. februar 2011

Tanker rundt religion

Hei, jeg tenkte jeg skulle skrive et dypt og meningsfyllt innlegg om religion. Men jeg er ikke helt i det kreative hjørnet i dag, så jeg bare skriver det som faller meg inn. Bear with me, okay?

Som mange andre barn, så jeg prinsen av egypt da jeg var liten. Det var yndlingsfilmen min. Ikke fordi det var Gud og Moses ogsånn, men fordi han snakket til en brennende busk og tryllet frem de 10 landeplagene. Jeg er veldig fascinert av magi, og sånne fantasy ting. Men da jeg senere oppdaget at Prinsen av Egypt handlet om Moses, og jeg fant ut hvem Moses egentlig var og at det handlet om Gud.. Ja, da ble jeg litt skeptisk.


For hva godt har egentlig religion gjort i verden? Jeg mener, før i tiden, så fantes det jo egoistiske prester som tok betaling for avlatsbrev som liksom skulle renske folk for deres synder. - Bare de betalte. I følge kristendommen, så er det vel bare Gud som kan dømme - og derfor tilgi? Det er vel ikke opp til prestene å tilgi? Og hvertfall ikke kreve penger for det. Og nå i senere tid, så er det mye krig i verden, nettopp på grunn av religion. Som jeg leste på et morsomt motviation-bilde en gang: Religious war is like fighting over who has the best imaginary friend. (Religiøs krig er som å slåss om hvem som har den beste fantasivennen.)
Det er jeg egentlig ganske enig i.


Også har vi jo Jehovas vitner.. Som banker på døra di for å fortelle deg at enden er nær. Jeg skjønner dem egentlig.. Jeg mener, hadde jeg virkelig trodd på at verden kom til å gå under, og at bare de i MIN tro kunne leve videre i paradis, mens resten måtte brenne i helvettes avgrunner - Da hadde jeg antakeligvis prøvd å si ifra til så mange som mulig jeg også. Det jeg setter spørsmålstegn ved er at, hvorfor i all verden.. HVORFOR støter de ut sine egne familiemedlemmer hvis de velger å IKKE tro. Klart, jeg hadde blitt fortvila, for da hadde jo en i familien min vært dømt til å brenne.. Men å støte han/henne ut, og aldri snakke med personen igjen? Ikke SE på han/hun engang? Det tror jeg ikke jeg hadde klart.


Jeg er ikke kristen. Jeg tror vi lever - også dør vi. Det som skjer etter døden, det skjer etter døden, så det får jeg ta når det kommer. Skjer det ingenting - greit nok, JEG kommer jo ikke til å vite om det. Skjer det noe; Herlig! Jeg bare håper det er et bedre sted enn vår kjære jordklode.


Det er sikkert fint for noen å ha religion. Må jo være fint å ha noe å støtte seg på og takke når ting går bra.. Eller å skylde på når alt går feil vei.

Jeg tror derimot på skjebnen. - Ikke at alt er forutbestemt, men at visse ting er MENT til å skje.


Tror jeg skal slutte å skrive nå, blir vel veldig langt å lese..

- Marie

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar