Jeg husker ikke om jeg har nevnt det på bloggen før, men min lillesøster bor i beredskapshjem. Mamma er ikke i stand til å ta vare på barn, bare fylle de med penger, sende de ut døra og drikke seg skitfull. Lillesøster bodde der i nesten et år. Et år, 13-14 år, masse penger, få lov til alt. Tja. Det er jo dømt til å gå galt. Mamma og stefar sloss, lillesøster havnet på beredskapshjem. Hun får masse penger, får lov til alt, trenger ikke spør om noe OG hun har noen å hylgrine til når jeg er slem med henne. Det er virkelig slemt å fortelle henne at hun er borskjemt og hun DØR jo av at jeg lar døra stå oppe.
Nå er hun her. I mitt hus. På mitt rom. Spiser opp mitt godteri. Sladrer til pappa om min snus som hun ikke har fått med seg at pappa ikke bryr seg om. Hun har tatt over min tv, hun kaller katten min for sin, om pappa og jeg spiller kort SKAL hun være med, spiller hun og pappa kort får ikke jeg lov til å være med. Skal jeg opp i stallen skal hun opp i stallen. Om jeg dropper stallen for å få litt fred, gidder ikke hun å dra i stallen heller og hun tar heller over tv'n min og spiser enda mer av godteriet mitt. Skal jeg ut så klager hun over at jeg hater henne, er jeg hjemme klager hun på at jeg hater henne. Får jeg være ute litt lenger så skal faenmeg hun være ute minst like lenge. Og er noe galt. Ja da må alle trøste henne og gi henne penger slik at hun kan gå og kjøpe godteri fordi mitt godteri er tomt. Hun må også bruke min pc som jeg nettop har betalt 2200 av egen lomme for å fikse fordi jeg vil bruke den, bare fordi hun ikke har lyd på sin og laderen ikke funker.
Hvis jeg spør om hun kan fôre marsvinet mitt fordi jeg skal bort får jeg kjapt tilbake " det er ditt dyr, ikke mitt, jeg skal ikke ta ansvar for det". Om jeg får meg hund vedder jeg ræva mi på at hu skal ha den og. Bare fordi det er hund og ikke marsvin.
Jeg hater ikke lillesøsteren min, men jeg er farlig nær å smelle pc'n i hue på henne. Nå ligger hun på andre sia av halv veggen jeg har på rommet mitt og hyler at jeg skal lukke døra. For det er mitt rom. Og så lenge det er mitt rom må jeg rydde opp hennes ting, jeg må lukke dører og vri på tv'n så hu ser. Hun er jo tross alt "gjest" her og beærer oss med sin lille visitt.
Det gjør meg deprimert å tenke på at fra april og utover har jeg dette beistet i huset. Jeg er fullstendig klar over at jeg må dele. Men det er forskjell på å dele frivillig og når noen kommer og bare tar alt uten å spør i det hele tatt.
Nå vet dere litt om hva jeg syns om min lillesøster. Jeg trengte noen å hyle til og siden jeg tror de fleste jeg kjenner sover nå ble det bloggen..
- Hanna
Hum... Først og fremst, du er veldig intelligent H!
SvarSlettSøstra di gjør seg selv kald og kjølig ved å tråkke på andre (deg) uten å vise omtanke. Det vil ikke ende godt for henne... karma, eller hva du vil kalle det, vil slå tilbake mot henne. Hun vil ende opp med en drittsekk (eller flere) av en kjæreste som vil gjøre livet surt for henne (og seg selv) uten at hun egentlig skjønner det selv.
Jeg mener søstra di ikke noe ondt. Men hun kommer til å tråkke ut i ulykken på egen hånd.
Så hvorfor oppfører hun seg som hun gjør? Hva er det hun egentlig er ute etter? Hva er det for tanker og følelser som går gjennom hodet hennes når hun oppfører seg slik? Hmh.
PS. Under på pcen så finnes det ei luke. Hvis du tar ut batteriet og kobler fra strømmen og skrur opp den luken så sitter det noe som heter RAM der. Plukk ut de, og putt de et sted søss ikke finner de, så får hun ikke skrudd på maskinen når du ikke vil det. Uten de starter ikke maskinen. Bare så du vet...
Jeg har også lurt på hva hun er ute etter og hva som går gjennom hodet hennes når hun driver på slik.
SvarSlettHun har vært sånn siden hun var liten. Fant ut at om hun begynte å gråte og jeg var i rommet fikk jeg masse kjeft.
Jeg håper du har rett og at hun kommer til å tråkke skikkelig dypt ut i det så hun lærer. Jeg er jo litt glad i henne selv om hun oppfører seg om ei super premenstruell kjærring i sølibat.
- H